20. Surah Taha, Norwegian Translation

Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig,

men som påminnelse for den som frykter Gud,

og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler.

Den Barmhjertige sitter i ro på tronen.

Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden.

Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult.

Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn.

Har du hørt beretningen om Moses?

Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.»

Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses!

Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa.

Jeg har utvalgt deg! Så lytt til det som blir åpenbart!

Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse!

Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, så enhver kan belønnes etter sin innsats.

La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne.

Men hva er det du har i din høyre hånd, Moses?»

Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.»

Han sa: «Kast den, Moses!»

Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange.

Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var.

Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn,

for å vise deg noen av Våre større tegn.

Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.»

Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven,

og gjør mitt oppdrag lett for meg.

Løs mitt tungebånd,

så de må forstå min tale!

Og gi meg en medhjelper blant mine,

Aron, min bror.

Gi meg kraft og styrke ved ham.

Knytt ham til mitt oppdrag.

så vi kan prise Deg storligen

og komme Deg stadig i hu.

Du holder øye med oss.»

Han sa: «Du får din anmodning oppfylt, Moses!

Og Vi har vist deg Vår gunst en gang før,

da Vi gav din mor denne inspirasjon,

’Legg ham i kassen og kast den i floden! Floden vil føre ham til bredden, så en fiende både av Meg og ham kan ta vare på ham.’ Og Jeg sendte over deg Min kjærlighet, at du skulle formes for Mine øyne.

Da din søster kom gående, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Så brakte Vi deg tilbake til din mor, så hun kunne tørke tårene, og ikke sørge. Så drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange år tilbrakte du blant Midians folk. Så kom du hit, Moses, som bestemt var.

Jeg har utvalgt deg for Min tjeneste.

Gå derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av å komme Meg i hu!

Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig!

Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.»

De svarte: «Herre, vi er redd for at han forgriper seg på oss, eller slår seg helt vrang.»

Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser.

Så gå til ham og si: ’Vi er utsendinger fra din Herre! Send Israels barn med oss, og plag dem ikke. Vi er kommet til deg med et jærtegn fra Herren! Fred være med den som følger ledelsen!

Det er blitt åpenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’»

Farao sa: «Og hvem er så deres Herre da, Moses?»