لَّا

يَسۡـَٔمُ

ٱلۡإِنسَٰنُ

مِن

دُعَآءِ

ٱلۡخَيۡرِ

وَإِن

مَّسَّهُ

ٱلشَّرُّ

فَيَـُٔوسٞ

قَنُوطٞ

٤٩

Mennesket blir ikke trett av å be om godt, men om noe ondt rammer ham, blir han fortvilet og mismodig.