وَلَوۡ

يُؤَاخِذُ

ٱللَّهُ

ٱلنَّاسَ

بِمَا

كَسَبُواْ

مَا

تَرَكَ

عَلَىٰ

ظَهۡرِهَا

مِن

دَآبَّةٖ

وَلَٰكِن

يُؤَخِّرُهُمۡ

إِلَىٰٓ

أَجَلٖ

مُّسَمّٗىۖ

فَإِذَا

جَآءَ

أَجَلُهُمۡ

فَإِنَّ

ٱللَّهَ

كَانَ

بِعِبَادِهِۦ

بَصِيرَۢا

٤٥

Om Gud skulle ta menneskene fatt for det de fortjente, ville Han ikke la igjen et kryp på jordens overflate. Men Han gir dem utsettelse, til en fastsatt frist. Men når så deres frist utløper, visselig, Gud er observant når det gjelder hans tjenere.