يَحۡلِفُونَ

بِٱللَّهِ

مَا

قَالُواْ

وَلَقَدۡ

قَالُواْ

كَلِمَةَ

ٱلۡكُفۡرِ

وَكَفَرُواْ

بَعۡدَ

إِسۡلَٰمِهِمۡ

وَهَمُّواْ

بِمَا

لَمۡ

يَنَالُواْۚ

وَمَا

نَقَمُوٓاْ

إِلَّآ

أَنۡ

أَغۡنَىٰهُمُ

ٱللَّهُ

وَرَسُولُهُۥ

مِن

فَضۡلِهِۦۚ

فَإِن

يَتُوبُواْ

يَكُ

خَيۡرٗا

لَّهُمۡۖ

وَإِن

يَتَوَلَّوۡاْ

يُعَذِّبۡهُمُ

ٱللَّهُ

عَذَابًا

أَلِيمٗا

فِي

ٱلدُّنۡيَا

وَٱلۡأٓخِرَةِۚ

وَمَا

لَهُمۡ

فِي

ٱلۡأَرۡضِ

مِن

وَلِيّٖ

وَلَا

نَصِيرٖ

٧٤

De sverger ved Gud at de intet har sagt, men sannelig har de sagt vantroens ord, og vist vantro, etter at de antok islam. De tok sikte på noe de ikke kunne oppnå, og mislikte det at Gud og Hans sendebud beriket dem av sin overflod. Hvis de omvender seg, vil det være til beste for dem. Hvis de vender seg bort, vil Gud ramme dem med en smertelig straff i denne verden og den hinsidige, og de vil ikke ha en venn eller hjelper på jorden.