26. Surah Ash-Shu'ara, Norwegian Translation

Dette er den klare skriftens ord.

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!

Send med oss Israels barn!’»

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:

«Vi tror på all verdens Herre,

– Mose og Arons Herre!»

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.