وَمَاۤ

اَرْسَلْنَا

مِنْ

رَّسُوْلٍ

اِلَّا

لِیُطَاعَ

بِاِذْنِ

اللّٰهِ ؕ

وَلَوْ

اَنَّهُمْ

اِذْ

ظَّلَمُوْۤا

اَنْفُسَهُمْ

جَآءُوْكَ

فَاسْتَغْفَرُوا

اللّٰهَ

وَاسْتَغْفَرَ

لَهُمُ

الرَّسُوْلُ

لَوَجَدُوا

اللّٰهَ

تَوَّابًا

رَّحِیْمًا

۟

Når Vi sender et sendebud, så er det for at han skal bli adlydt, ved Guds hjelp. Hvis de således, når de hadde pådratt seg skyld for urett, var kommet til deg, hadde bedt om Guds tilgivelse og Sendebudet hadde bedt om tilgivelse for dem, så ville de funnet at Gud er fylt av miskunn og nåde.