يَٰٓأَيُّهَا

ٱلَّذِينَ

ءَامَنُواْ

شَهَٰدَةُ

بَيۡنِكُمۡ

إِذَا

حَضَرَ

أَحَدَكُمُ

ٱلۡمَوۡتُ

حِينَ

ٱلۡوَصِيَّةِ

ٱثۡنَانِ

ذَوَا

عَدۡلٖ

مِّنكُمۡ

أَوۡ

ءَاخَرَانِ

مِنۡ

غَيۡرِكُمۡ

إِنۡ

أَنتُمۡ

ضَرَبۡتُمۡ

فِي

ٱلۡأَرۡضِ

فَأَصَٰبَتۡكُم

مُّصِيبَةُ

ٱلۡمَوۡتِۚ

تَحۡبِسُونَهُمَا

مِنۢ

بَعۡدِ

ٱلصَّلَوٰةِ

فَيُقۡسِمَانِ

بِٱللَّهِ

إِنِ

ٱرۡتَبۡتُمۡ

لَا

نَشۡتَرِي

بِهِۦ

ثَمَنٗا

وَلَوۡ

كَانَ

ذَا

قُرۡبَىٰ

وَلَا

نَكۡتُمُ

شَهَٰدَةَ

ٱللَّهِ

إِنَّآ

إِذٗا

لَّمِنَ

ٱلۡأٓثِمِينَ

١٠٦

Dere som tror når noen av dere ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet, da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to andre utenfra hvis dere er på reise, og dødens begivenhet rammer dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud, om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller ikke noen som står oss nær. Vi vil ikke underslå vitnesbyrdet, gitt for Guds åsyn. I så fall ville vi være syndere.»