أَفَرَءَيۡتَ

مَنِ

ٱتَّخَذَ

إِلَٰهَهُۥ

هَوَىٰهُ

وَأَضَلَّهُ

ٱللَّهُ

عَلَىٰ

عِلۡمٖ

وَخَتَمَ

عَلَىٰ

سَمۡعِهِۦ

وَقَلۡبِهِۦ

وَجَعَلَ

عَلَىٰ

بَصَرِهِۦ

غِشَٰوَةٗ

فَمَن

يَهۡدِيهِ

مِنۢ

بَعۡدِ

ٱللَّهِۚ

أَفَلَا

تَذَكَّرُونَ

٢٣

Hva mener du om den som gjør sin egen oppfatning til gud, og som Gud etter kunnskap om dette lar seile sin egen sjø, og setter segl på hans ører og hans hjerte og dekker over hans øyne? Hvem skal veilede ham, etter Gud? Vil dere da ikke komme til ettertanke?