15. Surah Al-Hijr, Norwegian Translation

Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud.

La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite!

Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse.

Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den.

Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!

Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»

Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand!

Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.

Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper.

Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr.

Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter.

De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå.

Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den,

så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»

Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.

Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,

unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.

Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den,

og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der.

Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål.

Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring.

Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven.

Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist.

Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet.

Vi skapte mennesket av fuktig leire.

Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.

En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire!

Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»

Og englene falt ham til fote.

Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.

Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»

Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»

Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!

Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»

Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»

Gud sa: «Du får frist

til en viss tids dag.»

Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,

unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»

Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg,

men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»

Helvete skal bli møtested for dem alle.

Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem.

Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder:

«Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»

Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker.

Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra.

Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike,