اَوْ

كَالَّذِیْ

مَرَّ

عَلٰی

قَرْیَةٍ

وَّهِیَ

خَاوِیَةٌ

عَلٰی

عُرُوْشِهَا ۚ

قَالَ

اَنّٰی

یُحْیٖ

هٰذِهِ

اللّٰهُ

بَعْدَ

مَوْتِهَا ۚ

فَاَمَاتَهُ

اللّٰهُ

مِائَةَ

عَامٍ

ثُمَّ

بَعَثَهٗ ؕ

قَالَ

كَمْ

لَبِثْتَ ؕ

قَالَ

لَبِثْتُ

یَوْمًا

اَوْ

بَعْضَ

یَوْمٍ ؕ

قَالَ

بَلْ

لَّبِثْتَ

مِائَةَ

عَامٍ

فَانْظُرْ

اِلٰی

طَعَامِكَ

وَشَرَابِكَ

لَمْ

یَتَسَنَّهْ ۚ

وَانْظُرْ

اِلٰی

حِمَارِكَ۫

وَلِنَجْعَلَكَ

اٰیَةً

لِّلنَّاسِ

وَانْظُرْ

اِلَی

الْعِظَامِ

كَیْفَ

نُنْشِزُهَا

ثُمَّ

نَكْسُوْهَا

لَحْمًا ؕ

فَلَمَّا

تَبَیَّنَ

لَهٗ ۙ

قَالَ

اَعْلَمُ

اَنَّ

اللّٰهَ

عَلٰی

كُلِّ

شَیْءٍ

قَدِیْرٌ

۟

Eller om ham som drog forbi en by som var forfalt og i ruiner, og utbrøt: «Hvordan skal Gud kunne gi liv til dette etter at alt ligger dødt?» Så lot Gud ham ligge død i hundre år. Derpå oppvekket Han ham, og sa: «Hvor lenge har du ligget her?» Han svarte: «Jeg har vel ligget her en dags tid eller en del av en dag.» Gud sa: «Nei, du har ligget her i hundre år! Men se på din niste av mat og drikke, den er ikke ødelagt. Se nå på ditt esel! – Dette, for å gjøre deg til et jærtegn for menneskene! Se på disse knoklene hvordan vi reiser dem opp og kler dem med kjøtt!» Og da dette ble klart for ham, sa han: «Jeg vet nå at Gud evner alle ting.»