شَهۡرُ

رَمَضَانَ

ٱلَّذِيٓ

أُنزِلَ

فِيهِ

ٱلۡقُرۡءَانُ

هُدٗى

لِّلنَّاسِ

وَبَيِّنَٰتٖ

مِّنَ

ٱلۡهُدَىٰ

وَٱلۡفُرۡقَانِۚ

فَمَن

شَهِدَ

مِنكُمُ

ٱلشَّهۡرَ

فَلۡيَصُمۡهُۖ

وَمَن

كَانَ

مَرِيضًا

أَوۡ

عَلَىٰ

سَفَرٖ

فَعِدَّةٞ

مِّنۡ

أَيَّامٍ

أُخَرَۗ

يُرِيدُ

ٱللَّهُ

بِكُمُ

ٱلۡيُسۡرَ

وَلَا

يُرِيدُ

بِكُمُ

ٱلۡعُسۡرَ

وَلِتُكۡمِلُواْ

ٱلۡعِدَّةَ

وَلِتُكَبِّرُواْ

ٱللَّهَ

عَلَىٰ

مَا

هَدَىٰكُمۡ

وَلَعَلَّكُمۡ

تَشۡكُرُونَ

١٨٥

I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for vrangt og rett – de av dere som er til stede i den måneden, skal faste i den. Om noen er syke eller på reise, skal han faste et antall andre dager. Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig, og slik at dere kan fullføre dagtallet, så dere må prise Gud fordi Han leder dere og vise takknemlighet.