وَٱخۡتَارَ

مُوسَىٰ

قَوۡمَهُۥ

سَبۡعِينَ

رَجُلٗا

لِّمِيقَٰتِنَاۖ

فَلَمَّآ

أَخَذَتۡهُمُ

ٱلرَّجۡفَةُ

قَالَ

رَبِّ

لَوۡ

شِئۡتَ

أَهۡلَكۡتَهُم

مِّن

قَبۡلُ

وَإِيَّٰيَۖ

أَتُهۡلِكُنَا

بِمَا

فَعَلَ

ٱلسُّفَهَآءُ

مِنَّآۖ

إِنۡ

هِيَ

إِلَّا

فِتۡنَتُكَ

تُضِلُّ

بِهَا

مَن

تَشَآءُ

وَتَهۡدِي

مَن

تَشَآءُۖ

أَنتَ

وَلِيُّنَا

فَٱغۡفِرۡ

لَنَا

وَٱرۡحَمۡنَاۖ

وَأَنتَ

خَيۡرُ

ٱلۡغَٰفِرِينَ

١٥٥

Og Moses valgte 70 menn av sitt folk for Vår fastsatte tid. Da jordskjelvet rammet dem, sa han: «Herre, om Du hadde villet, kunne Du ha ødelagt dem tidligere, og meg også. Vil Du nå ødelegge oss for det noen vettløse blant oss har stelt i stand? – Det var bare Din prøvelse, hvorved Du lar noen fare vill og leder andre på rett vei, slik Du vil. Du tar Deg av vår sak. Tilgi oss, og vis oss nåde, Du er den beste tilgiver!