29. Surah Al-'Ankabut, Norwegian Translation

Tror menneskene at de blir latt i fred ved at de sier: «Vi tror,» og at de ikke vil bli satt på prøve?

Vi satte på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige.

Eller tror de som gjør onde gjerninger at de kan løpe fra Oss? Dårlig er deres dømmekraft!

Den som håper å møte Gud, se, Guds tid kommer, og Han er den Hørende, den Allvitende.

Den som strever, strever for seg selv. For Gud er uavhengig av denne verden.

De som tror og handler vel, sannelig, for Dem vil Vi utviske Deres misgjerninger og belønne dem for det beste de har gjort.

Vi har pålagt mennesket å vise godhet mot sine foreldre. Men hvis de prøver å få deg til å sette slikt ved Min side som du intet vet om, så adlyd dem ikke. Til Meg går hjemreisen, og Jeg skal gjøre dere kjent med hva dere gjorde.

De som tror og handler vel, Vi vil føre dem inn blant de rettferdige.

Blant folk er slike som sier: «Vi tror på Gud,» men blir de påført fortred for Guds sak, så anser de menneskers forfølgelse for Guds straffedom. Kommer så hjelp (til seier) fra Herren, da vil de si: «Vi var med dere.» Er ikke Gud den som vet best hva som bor i all verdens hjerter?

Gud kjenner de troende, og Han kjenner også hyklerne.

De som er vantro, sier til dem som tror: «Følg vår vei, og vi skal bære deres overtredelser.» Men de kan ikke bære det ringeste av deres overtredelser, de er løgnere.

Men sine egne byrder skal de bære, i godt monn. På oppstandelsens dag skal de trekkes til ansvar for det de har oppdiktet.

Vi sendte Noa til hans folk, og han var blant dem 950 år. Så tok syndfloden dem, idet de var urettferdige.

Men Vi reddet ham og de som var i arken, og gjorde dem til et tegn for all verden.

Og Abraham, da han sa til sitt folk: «Tjen Gud og frykt Ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste.

Istedenfor Gud tilber dere avgudsbilder, og skaper løgn. Det dere tilber istedenfor Gud, makter ikke å skaffe dere det dere trenger. Søk det dere trenger hos Gud, tilbe Ham, og vær takknemlige mot Ham. Til Ham skal dere bringes tilbake.

Om dere holder dette for løgn, så har folk før dere gjort det samme. Sendebudet påligger det bare å overbringe budskapet klart.»

Ser de ikke hvordan Gud frembringer alt skapt, og så gjør det på nytt. Dette er en lett sak for Gud.

Si: «Reis rundt på jorden og se hvordan Han har frembrakt skapningen. Så vil Gud la fremstå det siste verk. Gud evner alt!

Han straffer dem Han bestemmer, og viser barmhjertighet mot dem Han bestemmer, til Ham vil dere vende om,

og dere kan intet forpurre, verken i himmel eller på jord. Dere har ingen til å ta seg av deres sak og til å hjelpe utenom Gud.

De som fornekter Guds ord og møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en smertelig straff.»

Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Drep ham eller brenn ham!» Så reddet Gud ham fra ilden. I dette er jærtegn for folk som tror.

Og han sa: «Dere har laget avgudene som et tegn på samhørighet under jordelivet, men på oppstandelsens dag vil noen av dere fornekte og forbanne andre. Deres herberge blir Ilden, og dere har ingen hjelpere.»

Men Lot trodde på ham, og sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre, Han er den Mektige, den Vise.»

Så gav Vi ham Isak og Jakob, og la profetiens gave og skriften blant hans etterkommere. Vi gav ham hans lønn på jorden, og i det hinsidige vil han være blant de rettferdige.

Og Lot, en gang sa han til sitt folk: «Dere gjør en skjendighet som ingen før dere på jorden har drevet det til.

Dere går til menn, driver landeveisrøveri, gjør ondt på rådsmøtene!» Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Så send over oss Guds straff, om det du sier er sant!»

Han sa: «Herre, hjelp meg mot dette folk som lager ufred og elendighet.»

Da Våre budbringere kom til Abraham med det gledelige budskap, sa de: «Vi skal tilintetgjøre folket i denne byen, for de er illgjerningsmenn.»

Han svarte: «Men Lot bor der!» Og de sa: «Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans hustru. Hun er av dem som blir tilbake.»

Da Våre budbringere kom til Lot, følte han seg fortvilet og maktesløs for deres skyld, men de sa: «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet. Vi skal redde deg og ditt hus, unntatt din hustru. Hun er av dem som blir tilbake.

Vi skal sende over folket i denne by en straffedom fra himmelen, for deres ugudelighet.»

Og Vi har etterlatt den som et klart tegn, for folk som forstår.

Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke til ufred og elendighet på jorden.»

Men de holdt ham for løgner. Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på sine boplasser.

Eller Ad og Thamod? Dere ser det klart fra deres boplasser. Satan lot deres gjerninger fremtre prydelige, og holdt dem borte fra veien, enda de hadde skarpt syn.

Eller Kora og Farao og Haman. Moses kom til dem med klar beskjed, men de var hovmodige på jorden og kom ikke unna oss.

Enhver tok Vi fatt for hans synder. Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen, men deres egen urett vendte seg mot dem selv.