8. Surah Al-Anfal, Norwegian Translation

Troende er de hvis hjerter skjelver når Guds navn nevnes, og som tiltar i troen når Hans ord leses for dem, de som forlater seg på Herren,

som forretter bønnen, og gir av det Vi har gitt dem.

Disse er de rette troende. De står høyt i rang hos Herren, med tilgivelse og verdig omsorg.

Likeledes førte Herren deg ut fra ditt hjem, ved sannheten, skjønt en del av de troende mislikte dette,

og diskuterte med deg om sannheten etter at den stod klart fast, som om de skulle drives i døden med åpne øyne.

Og den gang da Gud stilte dere i utsikt en av de to hæravdelinger, og dere ønsket at det måtte bli den minst slagkraftige! Men Gud ønsket å virkeliggjøre sannheten ved sitt ord, og skjære bort de vantros siste rest.

Dette for å virkeliggjøre sannheten og tilintetgjøre falskheten, selv om det var synderne imot.

Da dere anropte Herren om hjelp, så bønnhørte Han dere. «Jeg vil forstrekke dere med tusen engler som følger opp.»

Dette gjorde Gud som en god melding og for å stille deres hjerter til ro. Hjelp kommer bare fra Gud. Gud er mektig, vis.

Da Han lot søvn komme over dere, var det for å gjøre dere trygge. Og Han sendte vann fra himmelen for å rense dere med det, fjerne Satans styggedom, gi styrke til deres hjerter og få deres føtter til å holde stand.

Og Herren inspirerte englene: «Jeg er med dere! La de troende holde stand! I de vantros hjerter vil Jeg kaste skrekk! Gi dem et slag over nakken, og slå dem over deres fingre!»

Dette fordi de har brutt med Gud og Hans sendebud. For den som bryter med Gud og Hans sendebud, sannelig, Gud er streng med straffen.

Slik er det, så smak den. Ildens straff venter de vantro.

Dere som tror, når dere møter de vantro på fremmarsj, så vend dem ikke ryggen til flukt.

Den som denne dag vender dem ryggen til flukt, såfremt han ikke vender tilbake til striden, eller slutter seg til en annen avdeling, han har pådratt seg Guds vrede, og helvete blir hans herberge. Et sørgelig endelikt!

Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!

Så er det, Gud gjør de vantros renker virkningsløse.

Om dere vantro søker en avgjørelse, så har dere nå fått den. Om dere holder opp, så er dette bedre for dere. Om dere setter i gang på nytt, så gjør Vi det samme, og deres antall vil ikke hjelpe dere det ringeste, hvor stort det enn er. Gud er med de troende.

Dere som tror, adlyd Gud og Hans sendebud! Vend dere ikke bort fra Ham, når dere dog hører.

Vær ikke som de som sier: «Vi hører,» når de intet oppfatter.

De verste krek i Guds øyne er dem som er døve og stumme og intet forstår.

Hvis Gud hadde visst om noe godt i dem, ville Han latt dem oppfatte. Men om Han lot dem oppfatte, ville de likevel vendt seg bort og tatt avstand.

Dere som tror, hør på Gud og Sendebudet, når Han kaller dere til det som gir dere liv. Og vit at Gud er mellom et menneske og dets hjerte. Hos Ham skal dere samles.

Pass dere for ufred og trengsel, som aldeles ikke rammer bare dem som gjør urett blant dere! Vit at Gud er hard med straffen.

Kom i hu da dere var få og underlegne i landet, og fryktet for at folk kunne rydde dere av veien. Men Han skjermet dere og støttet dere ved Sin hjelp, og gav dere gode ting til underhold, så dere måtte vise takknemlighet!

Dere som tror, vær ikke utro mot Gud og Sendebudet. Vær ikke utro i det som er betrodd dere, når dere vet bedre.

Men vit at eiendom og barn er en prøvestein, og at en stor lønn finnes hos Gud.

Dere som tror, om dere frykter Gud, vil Han gi dere innsiktens kriterium, stryke over deres misgjerninger og tilgi dere. Gud har godhet i overmål.

En gang smidde de vantro renker mot deg, for å sette deg fast, eller jage deg bort. De la planer, men Gud la også planer! Og Gud er den beste planmaker.

Eller da Vårt ord ble resitert for dem, og de sa: «Vi hører det du sier. Om vi ville, kunne vi ytret noe lignende! Dette er jo ikke annet enn gamle historier.»

Eller da de sa: «Å Gud, om dette her er sannhet fra Deg, så la steiner regne over oss fra himmelen eller send over oss en smertefull straffedom!»

Men Gud ville nok ikke straffe dem mens du var blant dem. Og Gud ville heller ikke straffe dem når de bad om tilgivelse.

Men hva har de vel nå, for at Gud ikke skal straffe dem, når de skaper hindringer ved den hellige moské, uten at de har noe med den å gjøre? Kun de gudfryktige har med den å gjøre, men de fleste av dem vet ikke dette.

Deres bønn ved Huset var bare plystrelyder og klapping i hendene. Smak nå straffen for deres vantro!

De vantro gir av sin eiendom for å legge hindringer på Guds vei. Og det vil de fortsette med, så blir det dem til plage, og så blir de overvunnet. I helvete vil de vantro bli samlet.

Så Gud kan skille den dårlige fra den gode, legge de dårlige oppå hverandre, stable dem opp alle sammen, og kaste dem i helvete! Dette er taperne!

Si til de vantro at hvis de gir seg, skal det som har vært, være dem tilgitt. Men om de faller tilbake, så er praksis satt i tidligere slektledd!

Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Gud! Men om de gir seg, så ser Gud visselig det de gjør.

Og om de vender ryggen, så vit at Gud er beskytter for dere. Hvilken utmerket beskytter! Hvilken utmerket hjelper!